Difference between revisions of "North Saami and South Saami/Pending tests"

From Apertium
Jump to navigation Jump to search
 
(241 intermediate revisions by 3 users not shown)
Line 2: Line 2:
   
   
Run with <code>t/update-latest</code> and then check <code>svn diff t</code> to compare against previous test results (or read t/latest-pending.results). Note that the script adds a period to the end of all lines that are not terminated by punctuation.
+
Run with <code>t/update-latest</code> and then check <code>svn diff t</code> to compare against previous test results (or read t/latest-regression.results). Note that the script adds a period to the end of all lines that are not terminated by punctuation.
   
See also [[../Regression tests|Regression tests]].
+
See also [[../Regression tests| Regression tests]].
   
 
==Negation==
 
  +
* {{test|sme|Dan son lávii guldalit iđđedis gitta eahkedii, álo go ii lean skuvllas.|Dam dïhte provhki aeriedistie öövre iehkiedasse goltelidh, iktesth goh ij lij skuvlesne.}}
 
==Misc==
 
* {{test|sme|Son orru doppe miehtá jagi.|Dïhte abpe jaepiem debpene orre.}}
 
* {{test|sme|Dat ii leat imaš.|Ij leah dïhte rovnege.}}
 
* {{test|sme|Čuovo muhtin muora olles jagi.|Dåeredh aktem moerem abpe jaepiem.}}
 
 
* {{test|sme|Bábir mii lea du čállingirjjis, lea álggus vuolgán muhtin muoras.|Paehpere mij lea dov tjaelemegærjesne, aalkoevistie moere.}}
 
* {{test|sme|Goahccemuoraiguin huksejit earret eará viesuid ja ráhkadit báhpára.| Gåehtsuvemoerigujmie vuesiehtæmman gåetieh bigkieh jïh paehperem darjoeh.}}
 
   
 
==Agreement==
 
==Agreement==
* {{test|sme|Muhtin guovlluin leat muorat.|Muvhtene dajvine leah moerh.}}
 
* {{test|sme|Muorat leat buot máilmmiosiin.|Moerh leah gaajhkene vearteneboelhkine.}}
 
* {{test|sme|Muhtun muoras lea olmmoš.|Muvhtene moeresne lea almetje.}}
 
* {{test|sme|Galle lanjas leat olbmot.|Gellene tjiehtjelisnie leah almetjh.}}
 
 
Sjekk "gellene" "gelline"
 
 
==Verb groups==
 
 
* {{test|sme|Mun in boađe.|Im båetieh.}}
 
* {{test|sme|Mun in boahtán.|Idtjim båetieh.}}
 
* {{test|sme|Mun in boađále.|Im båetieh.}}
 
* {{test|sme|Mun in bođeš.|Im båetieh.}}
 
* {{test|sme|Mun in goassege boađe.|Im gåessie gænnah båetieh.}}
 
 
 
==Bibel==
 
 
* {{test|sme|Álggus Ipmil sivdnidii almmi ja eatnama.|Aalkovisnie Jupmele elmiem jïh eatnemem sjugniedi.}}
 
* {{test|sme|Eanan lei ávdin ja guorus.|Eatneme lij aevries jïh gåaroes.}}
 
* {{test|sme|Ipmil gohčodii čuovgga beaivin ja seavdnjadasa idjan.|Jupmele tjoevkem biejjine gåhtjoeji jïh jemhkelem jïjjine.}}
 
* {{test|sme|Ipmil gohčodii gomuvuođa albmin.|Jupmele gåpmahtassem elmine gåhtjoeji.}}
 
* {{test|sme|Ipmil sivdnidii guokte stuorra čuovgga.|Jupmele göökte stoerre tjoevkh sjugniedi.}}
 
 
==Nouns==
 
* {{test|sme|eiseválddit|åejvieladtjh}}
 
: sma lemma only allows generating plurals
 
 
 
[[Category:North Saami and South Saami|Pending tests]]
 
 
 
 
*WORD ORDER(transferfil)
 
*Rihkkot => miedtedh (bidix)
 
Miedtedh + ill => (transfer)
 
 
===jïh/gon/gonnoeh + sg.-pl:===
 
 
eadni ja áhčči => tjidtjie gon aehtjieh
 
ja=> gon eller gonnoeh når noe hører sammen, utgjør et par = f.eks "mor og far","bestemor og bestefar" +
 
Legg også merke til at når du setter sammen parord, så må det siste ordet, f.eks "far" stå i Nominativ- Plural.=> "tjidtjie gon aehtjieh" eller "tjidtjie gonnoeh aehtjieh"
 
ellers er "ja"=> "jïh" i f.eks "kaffe og brød" => kaaffe jïh laejpie" (Lexical Selection)
 
og
 
aahka gonnoeh aajjah, tjidtjie gonnoeh aehtjieh = (Transfer Rule) Altså i de ordene som har konjunksjonen "gonnoeh" skal ha det siste lemma i Nominativ. Plural.
 
 
 
 
===jallh = vuj:===
 
 
eadni dahje áhčči => tjidtjie jallh aehtjieh
 
dahje=> jallh når det ene eller det andre.
 
 
"vuj" (Lærte Maja) mest brukt som eller i spørsmål, men ser i Korp, er vuj mye brukt i "jalllh" -sammenhenger også.
 
 
 
 
 
===Negation-Preteritum===
 
 
If you in the source language have a +Pron+Pers, or noun in nomnativ followed by the negationword "ii, in, it, eat..osv" and then a werb in ConNeg or PrfPrc, then --->
 
then put the Pron+Pers or noun in sg. nominativ f.eks "manne" with the negationword f.eks idtjim+ij+V+IV+Neg+Ind+Prt+Sg1 and the verb in ConNeg.
 
 
The Pron+Pers "mun" comes as the second word in this wordorder in usma, f.eks :
 
 
* {{test|sme|Mun in boahtán.|Idtjim båetieh.}}
 
   
  +
* {{test|sme|Buot dan 9 suohkanis orrot sápmelaččat.|Gaajhkene dejnie 9 tjïeltine saemieh årroeh.}}
   
===vejolaš===
 
* {{test|sme|Mun muitalin nu ollu go vejolaš.|Manne soptsestim dan jïjnjem guktie buektiehtim.}}
 
* {{test|sme|ii leat vejolaš geavahit giela árgabeaivvis|ij gåaredh gïelem aarkebiejjien nåhtadidh }}
 
* {{test|sme|Ruovttosiiddu bokte lea vejolaš sihke árvalit áššiid.|Nedtesijjie nuepiem vadta aamhtesidie vierhtiestidh.}}
 
* {{test|sme|daid galget almmolaš eiseválddit geavahit, oktan vejolaš dárogiel namain.|dejtie byjjes åajvaladtjh edtjieh åtnose vaeltedh, kaanne nöörjen nommine ektine.}}
 
   
  +
==Word order==
===Dadjanvuohki: 2: orru leamen =vååjnoe/govloe goh===
 
   
  +
* {{test|sme|Sámi bustávat iešguđetge diehtobásain bohciidahttet hástalusaid earret eará sámi báikenamaid registreremiin.|Saemien bokstaavh ovmessie daatabaasine haestemh bihtsegehtieh gaskem jeatjah gosse edtja saemien sijjienommh vïhtesjadtedh.}}
If you in the source language have a Ind+Prs+Sg3 of "orrut" and the Actio+Ess of "leat" leamen, then put the Ind+Prs+Sg3 og the werb of "vååjnedh" og "govledh" (Lexical. Selection)
 
  +
* {{test|sme|Mii leat vuolgán su lusa su ruktui Rørosii oažžun dihte su muitalit skuvlla álggaheami birra ja vuosttaš skuvlajagi diliid birra.|Mijjieh vualkeme dan gåajkoe dan gåatan Plassjese åadtjodh dam skuvlen aelkiehtimmien bïjre soptsestidh jïh voestes skuvlejaepien tsiehkiej bïjre.}}
   
  +
* {{test|sme|Sámediggi lea guhkit áiggi moaitán Stáhtavuvddiid eanahálddašemiid, erenoamážit go sisabahkkemiid ii sáhte máhcahit dakkár guovlluin gos sámi vuoigatvuođat eai vel leat čielgasat.|Saemiedigkie guhkiem Staateskåaki eatnemereeremidie laajhteme, eeremes goh ij maehtieh "sisabahkkemiid" jarkahtidh dagkarinie dajvesne gogkoe saemien reaktah eah leah annje tjïelkes.}}
  +
   
* {{test|sme|Diet orru leamen somá.|Doete luste vååjnoe.}}
 
* Kommentar: mulig oversetting er også : Dïhte luste govloe.
 
   
  +
* {{test|sme|Dađistaga go viiddui skuvlavázzinbággu, de gárttai mánáide ja nuoraide unnit ja unnit áigi oahppat praktihkalaš boazodoalu ruovttus|Ånnetji mænngan goh skuvledïedte væjrani, dellie maanide jïh noeride unnie-unnebe tïjjem sjïdti praktihken båatsoem gåetesne lïeredh.}}
   
  +
* {{test|sme|Seammás bohte eanet ja eanet gáibádusat dasa ahte boazosápmelaš galggai dovdat lágaid, máhttit doaimmahit rehketdoalu ja eará báberbargguid ja dan ahte máhtii organiseret ealu nu ahte oažžu eanemus ávkki das.|Seamma tïjjen jeenje-jeenjebe krïevenassh böötin dïsse ahte båatsoesaemie edtji dabtedh laakide, maehtedh dijpedh ryöknemem jïh jeatjah paehperebarkojde jïh dam ahte maehtedh öörnedh stuhtjem nimhtie ahte åådtje jeenemes nåhtoem destie.}}
===Dadjanvuohki: 3: cissaheahtti =gadtj´sisnie===
 
   
If you in the source language have a Ind+Prs+Sg3 of "orrut" and the Actio+Ess of "leat" leamen, then put the Ind+Prs+Sg3 og the werb of "vååjnedh" og "govledh" (Lexical. Selection)
 
   
   
 
[[Category:North Saami and South Saami|Regression]]
* {{test|sme|Mus lea cissaheahti.|Manne gadtj´sisnie.}}
 
* {{test|sme|Mus lea baikaheahti.|Manne paak´sisnie.}}
 

Latest revision as of 10:37, 2 December 2016


Run with t/update-latest and then check svn diff t to compare against previous test results (or read t/latest-regression.results). Note that the script adds a period to the end of all lines that are not terminated by punctuation.

See also Regression tests.

Negation[edit]

  • (sme) Dan son lávii guldalit iđđedis gitta eahkedii, álo go ii lean skuvllas. → Dam dïhte provhki aeriedistie öövre iehkiedasse goltelidh, iktesth goh ij lij skuvlesne.

Agreement[edit]

  • (sme) Buot dan 9 suohkanis orrot sápmelaččat. → Gaajhkene dejnie 9 tjïeltine saemieh årroeh.


Word order[edit]

  • (sme) Sámi bustávat iešguđetge diehtobásain bohciidahttet hástalusaid earret eará sámi báikenamaid registreremiin. → Saemien bokstaavh ovmessie daatabaasine haestemh bihtsegehtieh gaskem jeatjah gosse edtja saemien sijjienommh vïhtesjadtedh.
  • (sme) Mii leat vuolgán su lusa su ruktui Rørosii oažžun dihte su muitalit skuvlla álggaheami birra ja vuosttaš skuvlajagi diliid birra. → Mijjieh vualkeme dan gåajkoe dan gåatan Plassjese åadtjodh dam skuvlen aelkiehtimmien bïjre soptsestidh jïh voestes skuvlejaepien tsiehkiej bïjre.
  • (sme) Sámediggi lea guhkit áiggi moaitán Stáhtavuvddiid eanahálddašemiid, erenoamážit go sisabahkkemiid ii sáhte máhcahit dakkár guovlluin gos sámi vuoigatvuođat eai vel leat čielgasat. → Saemiedigkie guhkiem Staateskåaki eatnemereeremidie laajhteme, eeremes goh ij maehtieh "sisabahkkemiid" jarkahtidh dagkarinie dajvesne gogkoe saemien reaktah eah leah annje tjïelkes.


  • (sme) Dađistaga go viiddui skuvlavázzinbággu, de gárttai mánáide ja nuoraide unnit ja unnit áigi oahppat praktihkalaš boazodoalu ruovttus → Ånnetji mænngan goh skuvledïedte væjrani, dellie maanide jïh noeride unnie-unnebe tïjjem sjïdti praktihken båatsoem gåetesne lïeredh.
  • (sme) Seammás bohte eanet ja eanet gáibádusat dasa ahte boazosápmelaš galggai dovdat lágaid, máhttit doaimmahit rehketdoalu ja eará báberbargguid ja dan ahte máhtii organiseret ealu nu ahte oažžu eanemus ávkki das. → Seamma tïjjen jeenje-jeenjebe krïevenassh böötin dïsse ahte båatsoesaemie edtji dabtedh laakide, maehtedh dijpedh ryöknemem jïh jeatjah paehperebarkojde jïh dam ahte maehtedh öörnedh stuhtjem nimhtie ahte åådtje jeenemes nåhtoem destie.