Difference between revisions of "Danish and Norwegian"

From Apertium
Jump to navigation Jump to search
Line 51: Line 51:
   
 
<pre>
 
<pre>
Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen
+
Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wi
Wikimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere
+
kimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere
innholdet. Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet wiki («rask, kjapp, hurtig»)
+
innholdet. Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet wiki («rask, kjapp, hurtig»
og den siste delen av det greske ordet encyklopedi. Wikipedia har over 22 millioner artikler på 287 språk
+
) og den siste delen av det greske ordet encyklopedi. Wikipedia har over 22 millioner artikler på 28
(per august 2013). Mer enn 4,3 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den nest største
+
7 språk (per august 2013). Mer enn 4,3 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den
utgaven er den nederlandske utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Deretter følger den tyskspråklige
+
nest største utgaven er den nederlandske utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Deretter følge
utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD. På fjerdeplass
+
r den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utg
kommer den svenskspråklige versjoen med mer enn 1,5 millioner artikler. Deretter følger den franskspråklige
+
itt på DVD. På fjerdeplass kommer den svenskspråklige versjoen med mer enn 1,5 millioner artikler. D
versjonen, med over 1,4 millioner artikler. Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på
+
eretter følger den franskspråklige versjonen, med over 1,4 millioner artikler. Det finnes to utgaver
nynorsk. Den førstnevnte har over 396 000 artikler, mens nynorskutgaven har mer enn 100 000 artikler.
+
på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over 396 000 artikler, mens ny
Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte nettsider og den engelskspråklige versjonen
+
norskutgaven har mer enn 100 000 artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte n
benyttes av 97 % av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon. Jimmy Wales
+
ettsider og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 % av alle nettbrukere i USA når de søker i
har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle
+
nformasjon fra nettbaserte leksikon. Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi
  +
en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk». F
verdens mennesker på deres eget språk». Fra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales
 
  +
ra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent k
den 15. januar 2001, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia ble opprinnelig
 
  +
omplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet encykloped
utviklet fra et annet encyklopedisk prosjekt, Nupedia. Jimmy Wales var med på å stifte Wikipedia og er
 
  +
isk prosjekt, Nupedia. Jimmy Wales var med på å stifte Wikipedia og er tidligere leder av Wikimedia
tidligere leder av Wikimedia Foundation. Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2
 
  +
Foundation. Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt ti
(i 1998-1999) hadde brukt tilsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et
 
  +
lsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til
komplementært prosjekt til Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av
 
  +
Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en f
eksperter gjennom en formalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet
+
ormalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende s
Bomis, Inc. De ledende skikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og
 
  +
kikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og Larry Sanger, ansvarl
Larry Sanger, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg
+
ig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encykl
fra eksisterende encyklopedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse
+
opedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var int
ettersom det var internettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt
+
ernettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt store kre
store krets av bidragsytere. Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter,
+
ts av bidragsytere. Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter, men ble
men ble senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble
+
senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble innl
innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard
+
edningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard Stallma
Stallman byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert. 10. januar 2001 foreslo Larry Sanger på
+
n byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert. 10. januar 2001 foreslo Larry Sanger på mailliste
mailliste å etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev
+
å etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev han: Nei, det
han: Nei, dette er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for å legge til en liten funksjon i Nupedia.
+
te er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for å legge til en liten funksjon i Nupedia. Jimmy W
Jimmy Wales mener mange kan finne ideen støtende, men det tror ikke jeg. (…) Hva gjelder
+
ales mener mange kan finne ideen støtende, men det tror ikke jeg. (…) Hva gjelder Nupedias wiki-bruk
Nupedias wiki-bruk, er dette den ultimate «åpne» og enkle måte å utvikle innhold på. Vi har
+
, er dette den ultimate «åpne» og enkle måte å utvikle innhold på. Vi har iblant vurdert ideer for e
iblant vurdert ideer for enklere, mer åpne prosjekter for enten å supplere eller erstatte Nupedia.
+
nklere, mer åpne prosjekter for enten å supplere eller erstatte Nupedia. Jeg har inntrykk av at wiki
Jeg har inntrykk av at wikier iverksettes praktisk talt på et blunk, at de trenger svært lite vedlikehold
+
er iverksettes praktisk talt på et blunk, at de trenger svært lite vedlikehold og generelt sett inne
og generelt sett innebærer en meget liten risiko. De har også et stort potensial som innholdskilde.
+
bærer en meget liten risiko. De har også et stort potensial som innholdskilde. Såvidt jeg kan skjønn
Såvidt jeg kan skjønne, har de altså svært få ulemper.
+
e, har de altså svært få ulemper.
 
</pre>
 
</pre>
 
===== Apertium translation=====
 
===== Apertium translation=====
 
<pre>
 
<pre>
Wikipedia er en international *internettbasert encyklopædi som udgives af den *ideelle organisationen
+
Wikipedia er en international *internettbasert encyklopædi som udgives af den *ideelle organisatione
Wikimedia Foundation, med hovedsæde i Florida, USA. Den er man *wiki, hvilket betyder at alle kan
+
n Wikimedia Foundation, med hovedsæde i Florida, USA. Den er man *wiki, hvilket betyder at alle kan
redigere indholdet. Ordet Wikipedia er man *sammensetning af det *hawaiianske ordet *wiki («affald, hurtig, hurtigt»)
+
redigere indholdet. Ordet Wikipedia er man *sammensetning af det *hawaiianske ordet *wiki («affald,
og den sidste del af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner artikler på 287 sprog
+
hurtig, hurtigt») og den sidste del af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner a
(per august 2013). Mere end 4,3 millioner af disse findes i den engelsksproglige udgave. Den næst største
+
rtikler på 287 sprog (per august 2013). Mere end 4,3 millioner af disse findes i den engelsksproglig
udgaven er den hollandske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Derefter følger den *tyskspråklige
+
e udgave. Den næst største udgaven er den hollandske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Der
udgaven med mere end 1,6 millioner artikler. Den tyske udgave har også blevet udgivet på *DVD.
+
efter følger den *tyskspråklige udgaven med mere end 1,6 millioner artikler. Den tyske udgave har og
På *fjerdeplass kommer den *svenskspråklige *versjoen med mere end 1,5 millioner artikler. Derefter følger
+
så blevet udgivet på *DVD. På *fjerdeplass kommer den *svenskspråklige *versjoen med mere end 1,5 mi
den fransksproglige version, med over 1,4 millioner artikler. Det findes to udgaver på norsk, en på bogmål/rigsmål
+
llioner artikler. Derefter følger den fransksproglige version, med over 1,4 millioner artikler. Det
og en på nynorsk. Den *førstnevnte har over 396 000 artikler, mens nynorskudgaven har mere end 100 000
+
findes to udgaver på norsk, en på bogmål/rigsmål og en på nynorsk. Den *førstnevnte har over 396 000
  +
artikler, mens nynorskudgaven har mere end 100 000 artikler. Ifølge *Alexa er Wikipedia en af verde
artikler. Ifølge *Alexa er Wikipedia en af verdens 10 mest besøgte netsider og den engelsksproglige version
 
  +
ns 10 mest besøgte netsider og den engelsksproglige version benyttes af 97 % af alle netbrugere i US
benyttes af 97 % af alle netbrugere i USA når de søger information fra *nettbaserte leksikon. Jimmy Wales
+
A når de søger information fra *nettbaserte leksikon. Jimmy Wales har udtalt at Wikipedias formål er
har udtalt at Wikipedias formål er «at skabe og udgive man så god som muligt fri flersproglig encyklopædi
+
«at skabe og udgive man så god som muligt fri flersproglig encyklopædi til alle verdens mennesker p
til alle verdens mennesker på deres eget sprog». Fra *Nupedia til Wikipedia. Wikipedia blev grundlagt af
 
 
å deres eget sprog». Fra *Nupedia til Wikipedia. Wikipedia blev grundlagt af Jimmy Wales den 15. jan
Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åbent komplement til det *ekspertskrevne *Nupedia. Wikipedia
 
 
uar 2001, som et åbent komplement til det *ekspertskrevne *Nupedia. Wikipedia blev oprindeligt udvik
blev oprindeligt udviklet fra et andet *encyklopedisk projekt, *Nupedia. Jimmy Wales var med på at stifte
 
 
let fra et andet *encyklopedisk projekt, *Nupedia. Jimmy Wales var med på at stifte Wikipedia og er
Wikipedia og er tidligere leder af Wikimedia Foundation. Konceptet Wikipedia er baseret på, er ikke nyt.
 
 
tidligere leder af Wikimedia Foundation. Konceptet Wikipedia er baseret på, er ikke nyt. *Everything
*Everything2 (i 1998-1999) havde brugt tilsvarende ideer før Wikipedia blev etableret, og Wikipedia var
 
 
2 (i 1998-1999) havde brugt tilsvarende ideer før Wikipedia blev etableret, og Wikipedia var i start
i starten et *komplementært projekt til *Nupedia, en gratis *internettbasert encyklopædi, hvis artikler
 
 
en et *komplementært projekt til *Nupedia, en gratis *internettbasert encyklopædi, hvis artikler ble
blev skrevet af eksperter gennem en formaliseret proces. *Nupedia blev etableret 9. marts 2000 af
+
v skrevet af eksperter gennem en formaliseret proces. *Nupedia blev etableret 9. marts 2000 af inter
internetselskabet *Bomis, Inc. De ledende *skikkelsene i dette selskab var Wales, administrerende direktør
 
 
netselskabet *Bomis, Inc. De ledende *skikkelsene i dette selskab var Wales, administrerende direktø
for *Bomis, og Larry Sange, ansvarlig redaktør for *Nupedia og senere Wikipedia. Sange mente *Nupedia
+
r for *Bomis, og Larry Sange, ansvarlig redaktør for *Nupedia og senere Wikipedia. Sange mente *Nupe
skillte sig fra eksisterende encyklopædier ved at have *open *content, ved ikke at praktisere begrænsninger
+
dia skillte sig fra eksisterende encyklopædier ved at have *open *content, ved ikke at praktisere be
på størrelse eftersom det var *internettbasert og ved at være fri for subjektivitet pga. projektets åbne natur
+
grænsninger på størrelse eftersom det var *internettbasert og ved at være fri for subjektivitet pga.
og potentielt store kreds af bidragsydere. *Nupedia praktiserede en syv-trins revision gennem udpegede *fageksperter,
+
projektets åbne natur og potentielt store kreds af bidragsydere. *Nupedia praktiserede en syv-trins
men blev senere vurderet at være for trægt til at kunne publicere store mængder information. Indholdet blev
 
  +
revision gennem udpegede *fageksperter, men blev senere vurderet at være for trægt til at kunne pub
indledningsvis licensieret under *Nupedias Open *Content *License, men efter opfordring fra Richard *Stallman
 
  +
licere store mængder information. Indholdet blev indledningsvis licensieret under *Nupedias Open *Co
byttede man til *GFDL før Wikipedia blev etableret. 10. januar 2001 foreslog Larry Sange på mailliste at
 
  +
ntent *License, men efter opfordring fra Richard *Stallman byttede man til *GFDL før Wikipedia blev
etablere en *wiki *parallelt med *Nupedia. Under *overskriften «Stolte'*s mage a *wiki» skræv han: Nej, dette
 
 
etableret. 10. januar 2001 foreslog Larry Sange på mailliste at etablere en *wiki *parallelt med *Nu
er ikke et *uanstendig forslag. Det er en idé for at lægge til en lille funktion i *Nupedia. Jimmy Wales mener
 
 
pedia. Under *overskriften «Stolte'*s mage a *wiki» skræv han: Nej, dette er ikke et *uanstendig for
mange kan finde ideen stødende, men det tror ikke jeg. (…) Hvad gælder *Nupedias *wiki-brug, er dette den
 
 
slag. Det er en idé for at lægge til en lille funktion i *Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finde
*ultimate «åbne» og enkle måde at udvikle indhold på. Vi har blandt vurderet ideer for enklere, mere åbne
 
 
ideen stødende, men det tror ikke jeg. (…) Hvad gælder *Nupedias *wiki-brug, er dette den *ultimate
projekter for enten at supplere eller erstatte *Nupedia. Jeg har indtryk af at *wikier iværksættes praktisk
 
 
«åbne» og enkle måde at udvikle indhold på. Vi har blandt vurderet ideer for enklere, mere åbne pro
talt på et blink, at de behøver vældig lille vedligeholdelse og generelt set indebærer en meget lille risiko.
 
 
jekter for enten at supplere eller erstatte *Nupedia. Jeg har indtryk af at *wikier iværksættes prak
De har også et stort potentiale som indholdkilde. Såvidt jeg kan skønne, har de altså vældig få *ulemper.
 
 
tisk talt på et blink, at de behøver vældig lille vedligeholdelse og generelt set indebærer en meget
 
lille risiko. De har også et stort potentiale som indholdkilde. Såvidt jeg kan skønne, har de altså
  +
vældig få *ulemper.
 
</pre>
 
</pre>
   

Revision as of 18:45, 20 September 2013

The language pair was developed as part of Google Summer of Code 2013 by linguistics student Jonas Fromseier Mortensen with help from mentors Francis Tyers, Kevin Unhammer and Jacob Nordfalk.

The language pair is currently working in the following directions:

  • Norwegian Bokmål -> Danish
  • Norwegian Nynorsk -> Danish


Norwegian Bokmål -> Danish Evaluation

Following is the final evaluation of the Bokmål > Danish direction on a 550 word article. Apertium is compared to machine translation tools Gramtrans and Google Translate. As can be seen, Apertium matches the professional non-open source Gramtrans tool.

The evaluation was made using [apertium-eval-translator]. Each translation is post-edited by hand and the result is compared to the raw translation.


Overview
Tool Word Error Rate Edit distance Position-independent correct words Position-independent word error rate (PER)
Apertium 7,83 % 44 521 7,30 %
Gramtrans 7,12 % 40 528 6,05 %
Google Translate 28,67 % 160 460 22,04%


Original text

Source: Wikipedia [1]

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wi
kimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere
innholdet. Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet wiki («rask, kjapp, hurtig»
) og den siste delen av det greske ordet encyklopedi. Wikipedia har over 22 millioner artikler på 28
7 språk (per august 2013). Mer enn 4,3 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den
nest største utgaven er den nederlandske utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Deretter følge
r den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,6 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utg
itt på DVD. På fjerdeplass kommer den svenskspråklige versjoen med mer enn 1,5 millioner artikler. D
eretter følger den franskspråklige versjonen, med over 1,4 millioner artikler. Det finnes to utgaver
på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over 396 000 artikler, mens ny
norskutgaven har mer enn 100 000 artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte n
ettsider og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 % av alle nettbrukere i USA når de søker i
nformasjon fra nettbaserte leksikon. Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi
en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk». F
ra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent k
omplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet encykloped
isk prosjekt, Nupedia. Jimmy Wales var med på å stifte Wikipedia og er tidligere leder av Wikimedia 
Foundation. Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt ti
lsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til
Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en f
ormalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende s
kikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og Larry Sanger, ansvarl
ig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encykl
opedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var int
ernettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt store kre
ts av bidragsytere. Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter, men ble
senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble innl
edningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard Stallma
n byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert. 10. januar 2001 foreslo Larry Sanger på mailliste 
å etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev han: Nei, det
te er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for å legge til en liten funksjon i Nupedia. Jimmy W
ales mener mange kan finne ideen støtende, men det tror ikke jeg. (…) Hva gjelder Nupedias wiki-bruk
, er dette den ultimate «åpne» og enkle måte å utvikle innhold på. Vi har iblant vurdert ideer for e
nklere, mer åpne prosjekter for enten å supplere eller erstatte Nupedia. Jeg har inntrykk av at wiki
er iverksettes praktisk talt på et blunk, at de trenger svært lite vedlikehold og generelt sett inne
bærer en meget liten risiko. De har også et stort potensial som innholdskilde. Såvidt jeg kan skjønn
e, har de altså svært få ulemper.
Apertium translation
Wikipedia er en international *internettbasert encyklopædi som udgives af den *ideelle organisatione
n Wikimedia Foundation, med hovedsæde i Florida, USA. Den er man *wiki, hvilket betyder at alle kan 
redigere indholdet. Ordet Wikipedia er man *sammensetning af det *hawaiianske ordet *wiki («affald, 
hurtig, hurtigt») og den sidste del af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner a
rtikler på 287 sprog (per august 2013). Mere end 4,3 millioner af disse findes i den engelsksproglig
e udgave. Den næst største udgaven er den hollandske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Der
efter følger den *tyskspråklige udgaven med mere end 1,6 millioner artikler. Den tyske udgave har og
så blevet udgivet på *DVD. På *fjerdeplass kommer den *svenskspråklige *versjoen med mere end 1,5 mi
llioner artikler. Derefter følger den fransksproglige version, med over 1,4 millioner artikler. Det 
findes to udgaver på norsk, en på bogmål/rigsmål og en på nynorsk. Den *førstnevnte har over 396 000
artikler, mens nynorskudgaven har mere end 100 000 artikler. Ifølge *Alexa er Wikipedia en af verde
ns 10 mest besøgte netsider og den engelsksproglige version benyttes af 97 % af alle netbrugere i US
A når de søger information fra *nettbaserte leksikon. Jimmy Wales har udtalt at Wikipedias formål er
«at skabe og udgive man så god som muligt fri flersproglig encyklopædi til alle verdens mennesker p
å deres eget sprog». Fra *Nupedia til Wikipedia. Wikipedia blev grundlagt af Jimmy Wales den 15. jan
uar 2001, som et åbent komplement til det *ekspertskrevne *Nupedia. Wikipedia blev oprindeligt udvik
let fra et andet *encyklopedisk projekt, *Nupedia. Jimmy Wales var med på at stifte Wikipedia og er 
tidligere leder af Wikimedia Foundation. Konceptet Wikipedia er baseret på, er ikke nyt. *Everything
2 (i 1998-1999) havde brugt tilsvarende ideer før Wikipedia blev etableret, og Wikipedia var i start
en et *komplementært projekt til *Nupedia, en gratis *internettbasert encyklopædi, hvis artikler ble
v skrevet af eksperter gennem en formaliseret proces. *Nupedia blev etableret 9. marts 2000 af inter
netselskabet *Bomis, Inc. De ledende *skikkelsene i dette selskab var Wales, administrerende direktø
r for *Bomis, og Larry Sange, ansvarlig redaktør for *Nupedia og senere Wikipedia. Sange mente *Nupe
dia skillte sig fra eksisterende encyklopædier ved at have *open *content, ved ikke at praktisere be
grænsninger på størrelse eftersom det var *internettbasert og ved at være fri for subjektivitet pga.
projektets åbne natur og potentielt store kreds af bidragsydere. *Nupedia praktiserede en syv-trins
revision gennem udpegede *fageksperter, men blev senere vurderet at være for trægt til at kunne pub
licere store mængder information. Indholdet blev indledningsvis licensieret under *Nupedias Open *Co
ntent *License, men efter opfordring fra Richard *Stallman byttede man til *GFDL før Wikipedia blev 
etableret. 10. januar 2001 foreslog Larry Sange på mailliste at etablere en *wiki *parallelt med *Nu
pedia. Under *overskriften «Stolte'*s mage a *wiki» skræv han: Nej, dette er ikke et *uanstendig for
slag. Det er en idé for at lægge til en lille funktion i *Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finde
ideen stødende, men det tror ikke jeg. (…) Hvad gælder *Nupedias *wiki-brug, er dette den *ultimate
«åbne» og enkle måde at udvikle indhold på. Vi har blandt vurderet ideer for enklere, mere åbne pro
jekter for enten at supplere eller erstatte *Nupedia. Jeg har indtryk af at *wikier iværksættes prak
tisk talt på et blink, at de behøver vældig lille vedligeholdelse og generelt set indebærer en meget
lille risiko. De har også et stort potentiale som indholdkilde. Såvidt jeg kan skønne, har de altså
vældig få *ulemper.


Google Translate translation
Wikipedia er en international internetbaseret encyklopædi udgivet af nonprofit organisation Wikimedi
a Foundation , med hovedsæde i Florida, USA. Det er en wiki, hvilket betyder, at alle kan redigere i
ndhold . Ordet Wikipedia er sammensat af Hawaii ord wiki ( "quick , quick , quick" ) og den sidste d
el af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner artikler i 287 sprog ( Pr. august 
2013). Mere end 4,3 millioner af dem er på engelsk udgave . Den næststørste spørgsmål er den holland
ske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Derefter følger det tyske sprog Problem med mere end
1,6 millioner artikler . Den tyske udgave er også blevet udgivet på DVD. På fjerdepladsen kommer de
t svenske sprog versi med mere end 1,5 millioner artikler. Derefter følger det franske sprog udgave 
, med over 1,4 millioner artikler . Der er to versioner af norsk , en på bokmål / riksmål og én på n
orsk. Førstnævnte har over 396.000 artikler , mens nynorsk udgave har mere end 100.000 artikler. Ifø
lge Alexa er Wikipedia et af verdens 10 mest besøgte sites og den engelske version anvendes af 97% a
f alle internetbrugere i USA, når de søger oplysninger fra online-encyklopædi . Jimmy Wales har udta
lt, at Wikipedias formål er " at skabe og udgive en så godt som muligt flersprogede frie encyklopædi
af alt verdens folk i deres eget sprog . " Fra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia, grundlagt af Jimmy
Wales 15. januar 2001 et åbent supplement til eksperten -skrevet Nupedia . Wikipedia var oprindelig
udviklet fra en anden encyklopædisk projekt , Nupedia . Jimmy Wales var medstifter Wikipedia og er 
tidligere formand for Wikimedia Foundation. Konceptet er baseret på Wikipedia , er ikke ny. Everythi
ng2 ( I 1998-1999) havde brugt lignende ideer , før Wikipedia blev etableret , og Wikipedia var opri
ndeligt en supplerende projekt for Nupedia , den gratis online encyklopædi , hvis artikler er skreve
t af eksperter gennem en formel proces . Nupedia blev grundlagt 9 marts 2000 af internetselskab Bomi
s , Inc. ledende skikkelser i dette selskab var Wales, Bomis CEO, og Larry Sanger , redaktør af Nupe
dia og senere Wikipedia. Sanger troede Nupedia afveg fra eksisterende leksika ved at have åbent indh
old , ved at undlade at anvende restriktioner for størrelsen som det var internet-baseret og være fr
i for subjektivitet skyldes. projektets åbne natur og potentielt stor kreds af bidragydere. Nupedia 
praktiseret en syv -trins revision af udpegede eksperter men blev efterfølgende anset for at være fo
r langsom til at kunne offentliggøre store mængder af information. indholdet var oprindeligt license
ret under Nupedia Open Content License, men på anmodning af Richard Stallman erstattet en af ​​GFDL 
før Wikipedia blev grundlagt. 10. januar 2001 Larry Sanger foreslået den mail-liste til at etablere 
en wiki parallelt Nupedia . Under overskriften " Lad os lave en wiki ", skrev Han : Nej, det er ikke
en uanstændig forslag. Det er en idé at tilføje en lille funktion i Nupedia . Jimmy Wales siger, at
mange mennesker kan finde ideen stødende, men jeg tror ikke . (... ) Hvad angår Nupedia wiki brug, 
dette er den ultimative "åben" og enkel måde at udvikle indhold. vi har undertiden betragtes ideer t
il enklere , mere åbne projekter enten supplere eller erstatte Nupedia . Jeg har indtryk af, wikis g
ennemføres praktisk på ingen tid, de har brug for meget lidt vedligeholdelse og generelt en meget li
lle risiko . De har også et stort potentiale som indhold kilde. Så vidt jeg ved , har de således meg
et få ulemper..
Gramtrans translation
Wikipedia er en international internetbaseret encyklopædi der udgives af den almennyttige organisati
on Wikimedia Foundation, med hovedsæde i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyder at alle kan r
edigere indholdet. Ordet Wikipedia er en sammensætning af det hawaiianske ordwiki ("hurtig, hurtig, 
hurtig«) og den sidste del af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner artikler p
å 287 sprog (pr. august 2013). Mere end 4,3 millioner af disse findes i den engelsksprogede udgave. 
Den næs største udgave er den hollandske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Derefter følger
den tysk-sprogede udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Den tyske udgave  er  også blevet udg
ivet på DVD. På fjerdeplads kommer den svensksprogede versejo med mere end 1,5 millioner artikler. D
erefter følger den fransksprogede version, med over 1,4 millioner artikler. Det findes to udgaver på
norsk, eenén på bokmål/ rigsmål og eenén på nynorsk. Den førstnævnte har over 396 000 artikler, men
s nynorskudgaven har mere end 100 000 artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en af verdens 10 mestendel
s besøgte websites og den engelsksprogede version benyttes af 97 % af alle netbrug i USA når de søge
r information fra netbaserede leksikonner. Jimmy Wales har udtalt at Wikipedias formål er "at skabe 
og udgive en så god som muligt fri flersproglig encyklopædi til alle verdens mennesker på Deres egen
sprog«. Fra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia blev grundlagt af Jimmy Wales den 15. januar 2001, som
et åbent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia blev oprindelig udviklet fra et andet
encyklopædisk projekt, Nupedia. Jimmy Wales var med på at stifte Wikipedia og er tidligere leder af
Wikimedia Foundation. Konseptet Wikipedia er baseret på, er ikke nyt. Everything2 (i 1998-1999) hav
de brugt tilsvarende ideer før Wikipedia blev etableret, og Wikipedia var i starten et komplementært
projekt til Nupedia, en gratis internetbaseret encyklopædi, hvis artikler blev skrevet af eksperter
gennem en formaliseret proces. Nupedia blev etableret 9. marts 2000 af internetselskabet Bomiss, In
c. De ledende skikkelser i dette selskab var Wales, administrerendedirektør for Bomis, og Larry Sang
er, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia adskilte sig fra eksist
erende encyklopædier ved at have open contennet, ved ikke at praktisere begrænsninger på størrelse e
fterhånden som det var internetbaseret og ved at være fri for subjektivitet pga. projektets åbne nat
ur og potentielt store kreds af bidragsydere. Nupedia praktiserede et syv-trins revisionauditeringau
dit gennem udpegede fageksperter, men blev senere vurderet at være for trægt til at kunne publicere 
store mængder information. Indholdet blev indledningsvis lisensieret under Nupedias Open Content Lic
ense, men efter opfordring fra Richard Stimanke byttede man til GFDL før Wikipedia blev etableret. 1
0. januar 2001 foreslog Larry Sanger på mailliste at etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under o
verskriften "Lets make a wiki "skræv han: Nej, dette er ikke et uanstændigt forslag. Det er en idé f
or at lægge til en lille funktion i Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finde ideen stødende, men d
et tror ikke jeg.  ( …) Hvad gælder Nupedias wiki-brug, er dette ultimate "åbne "og enkle måde at ud
vikle indhold på. Vi har blandt vurderet ideer for enklere, mere åbne projekter for enten at suppler
e eller erstatte Nupedia. Jeg har indtryk af at wikiier iværksættes praktisktale på en blink, at de 
behøver meget lidt vedligeholdelse og generelt set indebærer en meget lille risiko. De har også et s
tort potentiale som indholdskilde. Såvidt jeg kan forstå, har de altså meget få ulemper.


Post-edited text for the Apertium translation
Wikipedia er en international internetbaseret encyklopædi som udgives af den ideelle organisation
 Wikimedia Foundation, med hovedsæde i Florida, USA. Den er en wiki, hvilket betyder at alle kan 
redigere indholdet. Ordet Wikipedia er en sammensætning af det hawaiianske ord wiki (rask, hurtig, hurtigt») 
og den sidste del af det græske ord encyklopædi. Wikipedia har over 22 millioner artikler på 287
 sprog (per august 2013). Mere end 4,3 millioner af disse findes i den engelsksproglige udgave. 
Den næststørste udgave er den hollandske udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Derefter 
følger den tysksprogede udgave med mere end 1,6 millioner artikler. Den tyske udgave er også
 blevet udgivet på DVD. På fjerdepladesen kommer den svensksproglige version med mere end 
1,5 millioner artikler. Derefter følger den fransksproglige version, med over 1,4 millioner artikler.
 Det findes to udgaver på norsk, en på bogmål/rigsmål og en på nynorsk. Den førstnævnte har 
over 396 000 artikler, mens nynorskudgaven har mere end 100 000 artikler. Ifølge Alexa er
 Wikipedia en af verdens 10 mest besøgte netsider og den engelsksproglige version benyttes af 
97 % af alle netbrugere i USA når de søger information fra netbaserede leksikon. Jimmy Wales har
 udtalt at Wikipedias formål er «at skabe og udgive en så god som muligt fri flersproglig encyklopædi
 til alle verdens mennesker på deres eget sprog». Fra Nupedia til Wikipedia. Wikipedia blev grundlagt 
af Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åbent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. 
Wikipedia blev oprindeligt udviklet fra et andet encyklopædisk projekt, Nupedia. Jimmy Wales var 
med til at stifte Wikipedia og er tidligere leder af Wikimedia Foundation Konceptet Wikipedia er baseret
 på, er ikke nyt. Everything2 (i 1998-1999) havde brugt tilsvarende ideer før Wikipedia blev etableret,
 og Wikipedia var i starten et komplementært projekt til Nupedia, en gratis internetbaseret encyklopædi,
 hvis artikler blev skrevet af eksperter gennem en formaliseret proces. Nupedia blev etableret 9. marts 2000 
af internetselskabet Bomis, Inc. De ledende skikkelser i dette selskab var Wales, administrerende direktør
 for Bomis, og Larry Sanger, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia
 adskilte sig fra eksisterende encyklopædier ved at have open content, ved ikke at praktisere begrænsninger 
på størrelse eftersom det var internetbaseret og ved at være fri for subjektivitet pga. projektets åbne 
natur og potentielt store kreds af bidragsydere. Nupedia praktiserede en syv-trins revision gennem 
udpegede fageksperter, men blev senere vurderet til at være for langsomt til at kunne publicere store
 mængder information. Indholdet blev indledningsvis licensieret under Nupedias Open Content License, 
men efter opfordring fra Richard Stallman skiftede man til GFDL før Wikipedia blev etableret. 10. januar 
2001 foreslog Larry Sanger på mailliste at etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften 
«Let's make a wiki» skrev han: Nej, dette er ikke et uanstændigt forslag. Det er en idé for at udvide 
en lille funktion i Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finde ideen stødende, men det tror jeg i
kke . (…) Hvad gælder Nupedias wiki-brug, er dette den ultimate «åbne» og enkle måde at udvikle 
indhold på. Vi har blandt andet vurderet ideer for enklere, mere åbne projekter for enten at supplere
 eller erstatte Nupedia. Jeg har indtryk af at wikier iværksættes praktisk talt på et øjeblik, at de
 behøver vældig lidt vedligeholdelse og generelt set indebærer en meget lille risiko. De har også
 et stort potentiale som indholdskilde. Såvidt jeg kan skønne, har de altså vældig få ulemper.

Notes