Hvordan lage et nytt språkpar i Apertium - Revision history

Tunedal: /* Se også */

2015-02-16T07:09:29Z

Se også

Dtvrij74 at 16:38, 25 December 2012

2012-12-25T16:38:06Z

Dtvrij74: spelling

2012-12-25T16:35:36Z

spelling

Sir48: missing added

2011-01-03T11:19:16Z

missing <nowiki> added

Unhammer: minor things

2010-12-05T19:44:30Z

minor things

KenuR at 14:44, 4 December 2010

2010-12-04T14:44:01Z

KenuR: /* Ettspråklige ordlister */

2010-12-04T14:21:40Z

Ettspråklige ordlister

KenuR at 14:18, 4 December 2010

2010-12-04T14:18:23Z

KenuR at 13:16, 4 December 2010

2010-12-04T13:16:57Z

KenuR: /* Mindre variasjoner */

2010-12-04T13:14:08Z

Mindre variasjoner

@@ Line 812: / Line 812: @@
 *[[Building dictionaries]]
+*[[Finding_errors_in_dictionaries]]
 *[[Cookbook]]
 *[[Chunking]]
@@ Line 819: / Line 820: @@
 [[Category:HOWTO]]
 [[Category:Writing dictionaries]]
+[[Category:Quickstart]]

@@ Line 19: / Line 19: @@
 * en tekstredigerer
-Dette dokumentet beskriver ikke hvordan man installerer disse pakker. For mer informasjon se dokumenterings-seksjonen av Aperitum sin nettside
+Dette dokumentet beskriver ikke hvordan man installerer disse pakker. For mer informasjon se dokumenterings-seksjonen av Apertium sin nettside
 .
 ==Hva består et språkpar av?==

@@ Line 23: / Line 23: @@
 ==Hva består et språkpar av?==
-Aperitum er en "shallow-transfer" type maskinoversettelse system. Den virker på ordbøker og "shallow-transfer" regler. Forskjellen på virkningen av "shallow-transfer" og "deep-transfer" er at "shallow-transfer" fullfører ikke en full syntaktisk analyse. Reglene er vanligvis, operasjoner på grupper av leksikalske komponenter, ikke operasjoner på "parse trees". Det finnes tre hovedordlister:
+Apertium er en "shallow-transfer" type maskinoversettelse system. Den virker på ordbøker og "shallow-transfer" regler. Forskjellen på virkningen av "shallow-transfer" og "deep-transfer" er at "shallow-transfer" fullfører ikke en full syntaktisk analyse. Reglene er vanligvis, operasjoner på grupper av leksikalske komponenter, ikke operasjoner på "parse trees". Det finnes tre hovedordlister:
 #  Den morfologiske ordlisten for språket xx: denne ordlisten inneholder reglene på bøying av ordene i språket xx. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh.dix

@@ Line 470: / Line 470: @@
 </pre>
-Legg merke til: innholdet av <i> </i> er roten, ikke lemmaet.
+Legg merke til: innholdet av <nowiki><i> </i></nowiki> er roten, ikke lemmaet.
 Da er vi ferdig med serbokroatisk ordliste. La oss kompilere og teste den.

@@ Line 1: / Line 1: @@
 {{TOCD}}
 Hvordan lage et nytt språkpar i Apertium.
-Dette dokumentet beskriver hvordan man starter et nytt språkpar for Apertium maskinoversettelse system.
+Dette dokumentet beskriver hvordan man starter et nytt språkpar fra bunnen av med maskinoversettelsesplattformen Apertium.
-Du bør ikke kunne lingvistikk eller maskin oversettelse for å skjønne følgende. Det holder å vite forskjellen mellom verb og substantiv.
+Du trenger ikke kunne noe om lingvistikk eller maskinoversettelse for å forstå denne teksten. Det holder å vite forskjellen mellom verb og substantiv.
 ==Innledning==
-Aperitum er en maskinoversettelsesystem. Det er nok ikke helt sann. Den er en maskinoversettelseplatform. Den gir deg muligheten å lage sine egne maskinoversettelsesystemer. Det eneste du må gjøre er å skrive materiale. Materialen består av tre ordlister og litt regler.
+Apertium er et maskinoversettelsesystem. Det er nok ikke helt sant. Det er en maskinoversettelseplattform. Det gir deg muligheten å lage dine egne maskinoversettelsessystemer. Det eneste du må gjøre er å skrive materialet. Materialet består av tre ordlister og litt regler.
-Om du vil lese en mer inngående innledning så er det mange flotte dokumenter her: [[Publications]].
+Om du vil lese en mer inngående innledning så er det mange flotte artikler her: [[Publications]].
 ==Det du trenger==

@@ Line 7: / Line 7: @@
 ==Innledning==
-Aperitum er en maskinoversettelsesystem. Det er nok ikke helt sann. Den er en maskinoversettelseplatform. Den gir deg muligheten å lage sine egne maskinoversettelsesystemer. Det eneste du må gjøre er å skrive materiale. Materialen består av tre ordbøker og litt regler.
+Aperitum er en maskinoversettelsesystem. Det er nok ikke helt sann. Den er en maskinoversettelseplatform. Den gir deg muligheten å lage sine egne maskinoversettelsesystemer. Det eneste du må gjøre er å skrive materiale. Materialen består av tre ordlister og litt regler.
 Om du vil lese en mer inngående innledning så er det mange flotte dokumenter her: [[Publications]].
@@ Line 22: / Line 22: @@
 ==Hva består et språkpar av?==
-Aperitum er en "shallow-transfer" type maskinoversettelse system. Den virker på ordbøker og "shallow-transfer" regler. Forskjellen på virkningen av "shallow-transfer" og "deep-transfer" er at "shallow-transfer" fullfører ikke en full syntaktisk analyse. Reglene er vanligvis, operasjoner på grupper av leksikalske komponenter, ikke operasjoner på "parse trees". Det finnes tre hovedordbøker:
+Aperitum er en "shallow-transfer" type maskinoversettelse system. Den virker på ordbøker og "shallow-transfer" regler. Forskjellen på virkningen av "shallow-transfer" og "deep-transfer" er at "shallow-transfer" fullfører ikke en full syntaktisk analyse. Reglene er vanligvis, operasjoner på grupper av leksikalske komponenter, ikke operasjoner på "parse trees". Det finnes tre hovedordlister:
 #  Den morfologiske ordlisten for språket xx: denne ordlisten inneholder reglene på bøying av ordene i språket xx. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh.dix
@@ Line 39: / Line 39: @@
 ==Språkpar==
-Dette dekumentet bruker eksemplet på oversettelsen fra serbokroatisk til engelsk, for å forklare hvordan man skaper en grunnlegende system. Dette er ikke den ideale språkparet fordi systemet funkegere bedre på mer beslektede språk. Dette skaper sikkert ikke problemer for de enkle eksmplene vi skal bruke.
+Dette dokumentet bruker eksemplet på oversettelsen fra serbokroatisk til engelsk, for å forklare hvordan man skaper en grunnlegende system. Dette er ikke den ideale språkparet fordi systemet funkegere bedre på mer beslektede språk. Dette skaper sikkert ikke problemer for de enkle eksemplene vi skal bruke.
 ==Kort om terminologi==
@@ Line 57: / Line 57: @@
 vb (verb) og haver ("å ha" i Catalan). Symbolene er definert i <sdef>-taggene og brukes i taggen <nowiki><s></nowiki>.
-Den tredje ordet er paradigme. Paradigmaet er et eksempel på hvordan en gruppe ord er bøyet. I den morfologiske ordlisten, så er lemmaene, knyttet til paradigmene som gir oss muligheten å beskrive hvordan et lemma bøyes uten å måtte skrive alle suffikser.
+Den tredje ordet er paradigme. Paradigmet er et eksempel på hvordan en gruppe ord er bøyet. I den morfologiske ordlisten, så er lemmaene, knyttet til paradigmene som gir oss muligheten å beskrive hvordan et lemma bøyes uten å måtte skrive alle suffikser.
-Om vi ville, for eksempel, lagre to adjectiver dum og lat, i steden for å lagre begge sånn:
+Om vi ville, for eksempel, lagre to adjektiver dum og lat, i steden for å lagre begge sånn:
 * dum, (ere, est)
@@ Line 67: / Line 67: @@
 ==Hvordan å komme i gang==
 ===Ettspråklige ordlister===
@@ Line 116: / Line 117: @@
 </pre>
-Det finnes to typer seksjoner, den første er en standard seksjon, som inneholder ord, enclitics, osv. Den andre typen er en ubetinget seksjon som vanligvis inneholder tegnsetting, og så videre. Vi buker ikke den ubetiget seksjonen her.
+Det finnes to typer seksjoner, den første er en standard seksjon, som inneholder ord, enclitics, osv. Den andre typen er en ubetinget seksjon som vanligvis inneholder tegnsetting, og så videre. Vi buker ikke den ubetinget seksjonen her.
 Nå skal filen vår se omtrent slik ut:
@@ Line 141: / Line 142: @@
 Det første vi må gjøre, er å definere et paradigme.
-Husk, vi antar at substativet er i hankjønn og i nominative kasus. Entall av substantivet er 'gramofon', og flertall er "gramofoni '.
+Husk, vi antar at substantivet er i hankjønn og i nominative kasus. Entall av substantivet er 'gramofon', og flertall er "gramofoni '.
 <pre>
@@ Line 193: / Line 194: @@
 </pre>
-På grunnen av at vi kompilerer den fra venstre til høyre, produserer bi en analysator. La oss også lage en skaper.
+På grunnen av at vi kompilerer den fra venstre til høyre, produserer vi en analysator. La oss også lage en generator.
  $ lt-comp rl apertium-sh-en.sh.dix sh-en.autogen.bin
@@ Line 289: / Line 290: @@
 Vi bøyer bare substantiver i entall og flertall, da må vi legge til en kategori for substantiv med mengde-atributt. Dette er bra nok:
-Legg denne til sekjonen seksjon-def-attrs:
+Legg denne til seksjonen seksjon-def-attrs:
 <pre>
@@ Line 331: / Line 332: @@
 </pre>
-Jeg skal limme inn reglen og så forklare.
+Jeg skal lime inn reglen og så forklare.
 <pre>
@@ Line 353: / Line 354: @@
 Så om du har tre regler, den første catcher "<prn><vblex><n>", den andre catcher "<prn><vblex>" og den tredje catcher "<n>", mønstret passer, og reglen som er blitt utført er nummer en.
-Hver mønster her sin egen oppgave, som produserer en output. Outputen er en leksiskalsk enhet (lu).
+Hver mønster her sin egen oppgave, som produserer en output. Outputen er en leksikalsk enhet (lu).
 "clip" taggen gir brukeren muligheten å velge og manipulere atributter av kilde-språket (side="sl"), eller mål-språket (side="tl") leksikalsk objekt.
-La iss kompilere og teste den. Overføringsregler er kompilert med:
+La oss kompilere og teste den. Overføringsregler er kompilert med:
 <pre>
@@ Line 414: / Line 415: @@
 </pre>
-Nå har du en maskinoversettelsesystem som oversetter en Serbo-Kroatisk substantiv i en Engelsk substantiv. Dette er ikke særrlig nyttig, men de mer kompliserte ting skal forklares senere.
+Nå har du en maskinoversettelsesystem som oversetter en Serbo-Kroatisk substantiv i en Engelsk substantiv. Dette er ikke særlig nyttig, men de mer kompliserte ting skal forklares senere.
 Tenk på et par andre ord som bøyes på samme måte som gramofon. Legg dem til. Vi trenger ikke å legge til paradigmer, bare de delene i hovedseksjonen av ettspråklige og tospråklige ordlister.

@@ Line 151: / Line 151: @@
 Legg merke til: '<l/>' (tilsvarer <l> </ l>) angir at det er ikke ekstra materiale som skal legges til stammen for entallet.
-Dette kan virke som en ganske utførlig måte å beskrive det, men du lærer det fort. Du lurer sikkert på hva <E>, <l> Og <R> står for. Vel,
+Dette kan virke som en ganske utførlig måte å beskrive det, men du lærer det fort. Du lurer sikkert på hva <e>, <l> Og <r> står for. Vel,
-* E, er for oppføringen.
+* e, er for oppføringen.
-* P, er for par.
+* p, er for par.
-* L, er for venstre.
+* l, er for venstre.
-* R, er for høyre.
+* r, er for høyre.
 Hvorfor venstre og høyre? De morfologiske ordbøkene skal bli kompilert inn i tilstandsautomater. Kompilering dem fra venstre til høyre produserer analyser fra ord, og fra høyre til venstre produserer ord fra analyser. For eksempel:

@@ Line 3: / Line 3: @@
 Dette dokumentet beskriver hvordan man starter et nytt språkpar for Apertium maskinoversettelse system.
-Du bør ikke kunne lingvistikk eller maskin eversettelse for å skjønne følgende. Det holder å vite forskjellen mellom verb og substantiv.
+Du bør ikke kunne lingvistikk eller maskin oversettelse for å skjønne følgende. Det holder å vite forskjellen mellom verb og substantiv.
 ==Innledning==
@@ Line 35: / Line 35: @@
 * språket yy til språket xx overførings-reglene: denne filen inneholder reglene for hvordan språket yy skal endres til språket xx.I dette eksemplet så skal den være: apertium-sh-en.en-sh.t1x
-Mange av tilgjengelige språkparene har andre filer men vi skal ikke snakke om dem her. Du trenger bare disse filene for å skape et funksjonell system.
+Mange av tilgjengelige språkparene har andre filer men vi skal ikke snakke om dem her. Du trenger bare disse filene for å skape et funksjonelt system.
 ==Språkpar==
@@ Line 98: / Line 98: @@
 Symbolene må ikke å være så kort, de kan være så lang som du vil, men vi skal bruke dem mye, derfor er det fornuftig å forkorte.
-Dessverre er det ikke så enkelt som det ser ut, substantiver i serbokroatisk bøyes ikke bare i entall og flertall, de bøyes også for kjønn og bokstavstørrelse. La oss anta at i forbindelse med dette eksemplet er substantiver i hankjønn og i nominativ bokstavstørrelse (et full eksempel finnes på slutten av dette dokumentet).
+Dessverre er det ikke så enkelt som det ser ut, substantiver i serbokroatisk bøyes ikke bare i entall og flertall, de bøyes også for kjønn og kasus. La oss anta at i forbindelse med dette eksemplet er substantiver i hankjønn og i nominativ kasus (et full eksempel finnes på slutten av dette dokumentet).
 Det neste er å definere en seksjon for paradigmer,
@@ Line 141: / Line 141: @@
 Det første vi må gjøre, er å definere et paradigme.
-Husk, vi antar at substativet er i hankjønn og i nominative bokstavstørrelsen. Entall av substantivet er 'gramofon', og flertall er "gramofoni '.
+Husk, vi antar at substativet er i hankjønn og i nominative kasus. Entall av substantivet er 'gramofon', og flertall er "gramofoni '.
 <pre>
@@ Line 272: / Line 272: @@
 </pre>
-For øyeblikket, fordi vi overser bokstavstørrelsen, trenger vi bare å lage en regel som tar de grammatiske symbolene-input og outputs dem igjen.
+For øyeblikket, fordi vi overser kasus, trenger vi bare å lage en regel som tar de grammatiske symbolene-input og outputs dem igjen.
 Vi må først definere kategorier og attributter. Både kategorier og attributter lar oss sette grammatiske symboler i en gruppe. For eksempel, ('sg' og 'pl', kan settes i en gruppe atributt 'mengde')

@@ Line 24: / Line 24: @@
 Aperitum er en "shallow-transfer" type maskinoversettelse system. Den virker på ordbøker og "shallow-transfer" regler. Forskjellen på virkningen av "shallow-transfer" og "deep-transfer" er at "shallow-transfer" fullfører ikke en full syntaktisk analyse. Reglene er vanligvis, operasjoner på grupper av leksikalske komponenter, ikke operasjoner på "parse trees". Det finnes tre hovedordbøker:
-#  Den morfologiske ordboka for språket xx: denne ordboka inneholder reglene på bøying av ordene i språket xx. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh.dix
+#  Den morfologiske ordlisten for språket xx: denne ordlisten inneholder reglene på bøying av ordene i språket xx. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh.dix
-#  Den morfologiske ordboka for språket yy: denne ordboka inneholder reglene på bøying av ordene i språket yy. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.en.dix
+#  Den morfologiske ordlisten for språket yy: denne ordlisten inneholder reglene på bøying av ordene i språket yy. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.en.dix
-#  Den tospråklige ordboka: inneholder samsvar mellom ord og symboler i to forskjellige språk. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh-en.dix
+#  Den tospråklige ordlisten: inneholder samsvar mellom ord og symboler i to forskjellige språk. I dette eksemplet så skal vi kalle den: apertium-sh-en.sh-en.dix
 I et språkpar så er det begge språk som kan være en kilde eller et mål for en oversettelse.
@@ Line 57: / Line 57: @@
 vb (verb) og haver ("å ha" i Catalan). Symbolene er definert i <sdef>-taggene og brukes i taggen <nowiki><s></nowiki>.
-Den tredje ordet er paradigme. Paradigmaet er et eksempel på hvordan en gruppe ord er bøyet. I den morfologiske ordboka, så er lemmaene, knyttet til paradigmene som gir oss muligheten å beskrive hvordan et lemma bøyes uten å måtte skrive alle suffikser.
+Den tredje ordet er paradigme. Paradigmaet er et eksempel på hvordan en gruppe ord er bøyet. I den morfologiske ordlisten, så er lemmaene, knyttet til paradigmene som gir oss muligheten å beskrive hvordan et lemma bøyes uten å måtte skrive alle suffikser.
 Om vi ville, for eksempel, lagre to adjectiver dum og lat, i steden for å lagre begge sånn:
@@ Line 80: / Line 80: @@
 </pre>
-Filen definerer at vi ønsker å lage en ordbok. Nå må vi legge til alfabetet. Dette definerer et sett av bokstaver som skal brukes i ordboken. For Serbisk-Kroatisk så skal det se omtrent slik ut:
+Filen definerer at vi ønsker å lage en ordlisten. Nå må vi legge til alfabetet. Dette definerer et sett av bokstaver som skal brukes i ordlisten. For Serbisk-Kroatisk så skal det se omtrent slik ut:
  <alphabet>ABCČĆDDžĐEFGHIJKLLjMNNjOPRSŠTUVZŽabcčćddžđefghijklljmnnjoprsštuvzž</alphabet>
@@ Line 108: / Line 108: @@
 </pre>
-og en ordbok seksjon:
+og en ordliste-seksjon:
 <pre>
@@ Line 211: / Line 211: @@
 Du bør ha to filer i katalogen:
-* apertium-sh-en.sh.dix som inneholder en (veldig) grunnleggende serbisk-kroatisk morfologisk ordbok, og
+* apertium-sh-en.sh.dix som inneholder en (veldig) grunnleggende serbokroatisk, morfologisk ordliste, og
-* apertium-sh-en.en.dix som inneholder en (veldig) grunnleggende engelsk morfologisk ordbok.
+* apertium-sh-en.en.dix som inneholder en (veldig) grunnleggende engelsk morfologisk ordliste.
 ===Tospråklig ordliste===
@@ Line 428: / Line 428: @@
 Legg merke til: <p1> betyr første person.
-Dette skal være viktig når vi kommer til å skrive overførings-regelen for verb. Andre eksempler på null-objekt språk er: spansk, rumensk og polsk. Vi trenger bare  å legge til verbet i serbisk-kroatisk morfologisk ordbok, men vi må også legge til både verb, og de personlige pronomen i den engelske morfologiske ordlista. Vi skal gå gjennom begge.
+Dette skal være viktig når vi kommer til å skrive overførings-regelen for verb. Andre eksempler på null-objekt språk er: spansk, rumensk og polsk. Vi trenger bare  å legge til verbet i serbokroatisk morfologisk ordliste, men vi må også legge til både verb, og de personlige pronomen i den engelske morfologiske ordlista. Vi skal gå gjennom begge.
 De andre former av verbet videti er: vidiš, Vidi, vidimo, vidite, og vide, som tilsvarer: du ser (entall), han ser, vi ser, dere ser (flertall), og de ser.
@@ Line 436: / Line 436: @@
 Vi skal prøve og oversette setningen: "Vidim gramofoni" i "Jeg ser grammofoner". Å spare plass, så skal vi bare legge til nok informasjon for å gjøre oversettelsen og skal ikke fylle ut paradigmer, som en oppgave til leseren.
-Vi kan ikke bare oversette "vidim gramofoni" fordi det er ikke en riktig setning i serbo-kroatisk. Den riktige setningen ville være "vidim gramofone". Vi må legge til den formen også, vi trenger ikke legge til kasus info, vi kan bare legge til det som er et annet alternativ for flertall. Så, bare kopier 'e' delen for 'i' og endre 'i' delen til 'e' der.
+Vi kan ikke bare oversette "vidim gramofoni" fordi det er ikke en riktig setning i serbokroatisk. Den riktige setningen ville være "vidim gramofone". Vi må legge til den formen også, vi trenger ikke legge til kasus info, vi kan bare legge til det som er et annet alternativ for flertall. Så, bare kopier 'e' delen for 'i' og endre 'i' delen til 'e' der.
 Dn første ting vi må gjøre er å legge til noen flere symboler. Vi må først legge til et symbol for 'verb', som vi kaller "vblex" (dette betyr leksikalsk verb, i motsetning til modal verb og andre typer). Verb har 'person', og "tid" sammen med "mengde", så kan vi legge til et par av dem også. Vi trenger å oversette "jeg ser", så for personen skal vi putte "p1", eller "første person", og for tid "pri", eller "presens".
@@ Line 470: / Line 470: @@
 Legg merke til: innholdet av <i> </i> er roten, ikke lemmaet.
-Da er vi ferdig med serbo-kroatisk ordliste. La oss kompilere og teste den.
+Da er vi ferdig med serbokroatisk ordliste. La oss kompilere og teste den.
 <pre>
@@ Line 481: / Line 481: @@
 </pre>
-Nå gjør vi det samme for den engelske ordlisten (husk å legge til de samme symbol-definisjonene her som du la til den serbo-kroatisk ordlisten).
+Nå gjør vi det samme for den engelske ordlisten (husk å legge til de samme symbol-definisjonene her som du la til den serbokroatisk ordlisten).
 Paradigmet er
@@ Line 550: / Line 550: @@
 Denne "#" betyr at generatoren klarer ikke å generere den riktige leksikalske formen fordi den inneholder ikke den. Hvorfor det?
-I utgangspunktet, analysene stemmer ikke, "se" i ordlisten er "å se<vblex><pri>", men "ser" levert av overføringen er "å se<vblex><pri><p1><sg>. Den serbo-kroatisk delen har mer informasjon enn den engelske delen krever. Du kan teste dette ved å legge til de manglende symbolene til den engelske ordlisten, og deretter rekompilere, og teste igjen.
+I utgangspunktet, analysene stemmer ikke, "se" i ordlisten er "å se<vblex><pri>", men "ser" levert av overføringen er "å se<vblex><pri><p1><sg>. Den serbokroatisk delen har mer informasjon enn den engelske delen krever. Du kan teste dette ved å legge til de manglende symbolene til den engelske ordlisten, og deretter rekompilere, og teste igjen.
 Men, det finnes en mer paradigmatisk måte å ta vare på dette ved å skrive en regel. Så åpner vi opp regel-filen (apertium-sh-en.sh-en.t1x sh-en.t1x.bin sh-en.autobil.bin om du glemte det).
@@ Line 750: / Line 750: @@
 Mens "gramophone" er et englesk ord, er det ikke den beste oversettelsen. "Gramophone" brukes vanligvis for veldig gamle typen, med nålen istedenfor grammofonstift. En bedre oversettelse ville være "record player". Selv om dette er mer enn ett ord, kan vi behandle den som om den var ett ord ved å bruke "multiword" (multipalabra) konstruksjoner.
-Vi trenger ikke å endre serbo-kroatisk ordlisten, bare den engelske og den tospråklige en.
+Vi trenger ikke å endre serbokroatisk ordlisten, bare den engelske og den tospråklige en.
 Flertall av "record playe" er "record players", den har samme paradigmet som "gramophone" (gramophone__n) - vi må bare legge til 's'. Alt vi trenger å gjøre er å legge til et nytt element til hovedselsjonen.

@@ Line 775: / Line 775: @@
 Serbokroatisk har vanligvis et par måter å skrive hvert ord på grunnen av dialektal variasjon. Den har en kul fonetisk skriftsystem, slik at du skriver som du snakker. For eksempel, folk som snakker i Ijekavian ville si "rječnik", mens de som snakker Ekavian ville si "rečnik", som reflekterer forskjeller i uttalelsen av proto-slaviske vokal ''yat''.
+===Analyse===
+Det bør være en enkelt måte å handle med dette, og det er det, å bruke paradigmer igjen. Paradigmer brukes ikke bare for å addere grammatiske symboler, men de kan også brukes for å erstatte hvilken som helst symbol/bokstav med en andre. For eksempel, her er en paradigme som aksepterer både "e" og "je" i analysen. Pradigmen bør gå gjennom den ettspråklige ordlisten for serbokrotatisk.
+<pre>
+  <pardef n="e_je__yat">
+    <e>
+      <p>
+        <l>e</l>
+        <r>e</r>
+      </p>
+    </e>
+    <e>
+      <p>
+        <l>je</l>
+        <r>e</r>
+      </p>
+    </e>
+  </pardef>
+</pre>
+Og i "hovedseksjonen":
+<pre>
+    <e lm="rečnik"><i>r</i><par n="e_je__yat"/><i>čni</i><par n="rečni/k__n"/></e>
+</pre>
+Dette gir oss muligheten å analysere begge former for alltid...
+===Generering===
+==Se også==
+*[[Building dictionaries]]
+*[[Cookbook]]
+*[[Chunking]]
+*[[Contributing to an existing pair]]
 [[Category:Documentation]]
 [[Category:HOWTO]]