Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål

From Apertium
Jump to navigation Jump to search

Dette er ei side med praktisk informasjon for alle som vil bidra til maskinomsetjingsprosjekta til og frå norsk.

Nyaste offisielle utgåve av språkparet er 0.6.0, sjå pressemeldinga.

Vil du bidra?

Det finst mange måtar å bidra til prosjektet.

  • Om du ikkje har så mykje programmeringskunnskap kan du likevel enkelt bidra ved å leggje til forslag til omsetjingar (wiki).
  • Om du har småendringar, ein programretting eller forslag til endringar kan du ta kontakt med t.d. Unhammer eller andre involverte.
  • For å kunne gjere endringar direkte i koden må du ha ein konto på SourceForge, og du må sjekke ut kjeldekoden via SVN (sjå nedanfor).

Desse er dei viktige filene for prosjektet for maskinomsetjing mellom nynorsk og bokmål:

apertium-nn-nb.nb.dix
apertium-nn-nb.nn-nb.dix
apertium-nn-nb.nn.dix
apertium-nn-nb.nn-nb.rlx
apertium-nn-nb.nb-nn.rlx 

Filene apertium-nn-nb.nb.dix og apertium-nn-nb.nn.dix («ordbøkene») inneheld dei morfologiske parsarane/generatorane. Fila apertium-nn-nb.nn-nb.dix er transferleksikonet («omsetjingsordboka»). Filene apertium-nn-nb.nn-nb.rlx og apertium-nn-nb.nb-nn.rlx inneheld CG-reglar for morfologisk disambiguering, desse er konvertert frå Oslo-Bergen-taggeren. Les au sida Contributing to an existing pair, som inneheld mykje nyttig informasjon.

Merk at oppslaga (<e>) kan vere merka med ein restriksjon, <e r="LR">, som viser at oppslaget vil bli analysert, men ikkje generert (dette kan vere nyttig med t.d. klammeformer).


SVN

Sjekk ut kjeldekoden med denne kommandoen:

svn co https://apertium.svn.sourceforge.net/svnroot/apertium/trunk/apertium-nn-nb

Til dei som ikkje har vore borti svn: For å gje denne kommandoen slik må du ha Linux eller Mac, svn installert, og kommandoen skal skrivast i terminal-programmet. Windowsbrukarar må laste ned programmet tortoisesvn (jf. denne svn-innføringssida).

SourceForge har au ei side der du kan sjå nyaste endringar i apertium-nn-nb.

Statistikk og status

For ordbøkene (dvs. utan dev/infreq*dix-ordbøkene):

Språk # @ / (bidix) / (gen) Dekning på Wikipedia [#@/] på 10000 linjer frå Wikipedia
Nynorsk 0 1 0 0 87.7% 0
Bokmål 0 1 0 0 89.5% 17


Dei tre første kolonnene får du vha. skriptet dev/testvoc.sh. Teikna #, /, @ og * er forklart på sida Apertium stream format. Skriptet dev/coverage.sh gir dekning. Feilkoder i korpus får du ved å køyre cat /korpora/nb.txt | sed 's/[@#]/_/g'| fold | head -n 10000 | apertium-nb-nn | ack '[@#]' (evt. grep -c), og omvendt.

Sida List of language pairs viser kor mange oppslag kvar av ordbøkene har, i tabellen under har eg inkludert oppslaga som ikkje er med i systemet enno:

nn.dix nb.dix dev/infreq...nn.dix dev/infreq...nb.dix dev/bm.adj.dix
46168 46102 43970 80645 25402

Decisions to make, variants

In the long run, we'd like something like this, which Apertium supports through variants on transfer rules and lexical entries, but until then, there are some decisions to make.

«Dagens BT» (tidssubstanstiv og genitiv)

Det finst allerei unntak som omsett «et års tid» til «eit års tid» (heller enn «tida til eit år»); me kunne lagt ei klasse med substantiv som alle skulle omsettast med ein annan regel om dei opptredde i bestemd form:

  • (nb) dagens BT → BT i dag
  • (nb) årets festival → festivalen i år


LR og valfrie formar

Eg har nytta nynorsk.org-malen i mange tilfelle, berre for å ha noko litt konsekvent å gå etter, når det gjeld val mellom suffiks ol. --Unhammer 18:07, 6 July 2009 (UTC)

LR-ane er foreløpig slik at me har, for nynorske substantiv:

  • tempusane (ikkje tempora(a))
  • sagaa (ikkje sagai)
  • dunderar (ikkje dundrar)

for nynorske verb:

  • vemdest og har vemst (ikkje vemtest eller har vems)
  • tømde og har tømt (ikkje tømte eller har tømd)

for nynorske adj.partisipp:

  • laten og latne (mf, pl) (ikkje lata)
  • late (nt) (ikkje lati eller lata)
  • degd (mf) og degt (nt)
  • treden (mf), trede (nt), tredne (pl/def) (ikkje tredd/tredt/tredde, der me har valet mellom dei to subparadigma)

(visse partisipp-paradigme med LR-ar dekkjer fleire lemma, det står «wsd todo» på dei fleste av desse...)

osb.

For bokmålssubstantiv har eg au unngått tempora osb., og har valt

  • peppere (ikkje pepperer eller peprer)
  • kapitlet (ikkje kapittelet)

Skriv gjerne på diskusjonssida om du ikkje er samd i formvala! (Det kan t.d. vere at det finst grupper av ord som ikkje skal følgje regelen over, medan andre ord skal dette.)

(Sjå au delen om WSD-problem nedanfor, visse LR-ar er der ganske enkelt fordi iallfall eitt lemma må veljast.)

Garpegenitiv

Idea: Possibly there could be a transfer rule variant on whether or not to keep the "garpegenitiv"/his-genitive across translations since it's a bit... disputed. --Unhammer

bli/vart/vorte?

  • bli -r, blei, blitt ?
  • bli -r, vart, vorte ?
  • verte, vert, vart, vorte ?

(Go for frequency? In nn.dix I chose to put LR on 'litle', 'vetle' & 'lisle' since 'vesle' had the highest frequency in [avis.uib.no]; nb of course has LR on 'vesle'.)

kløyvd infinitiv -a

-e eller -a?

Førekomster i http://avis.uib.no: å vita:98, å vite:90 (vete:1, veta:9); å sitja:123, å sitje:40

så foreløpig ser det ut til at -a vinn for desse...

samsvarsbøying for partisippar

Eit raskt søk i Oslo-korpuset av tagga nynorsktekster tyder på at dette rett og slett ikkje skjer, sjekk t.d. «levd/levt» fulgt av substantiv, sjølv om no.wikipedia seier at det skal bøyast. Erik frå i18n-no vil «avgrense bruken» men nemner at «køyrd - køyrt - køyrde og dømd - dømt - dømde» er obligatorisk. Sånn implementeringsmessig er det kanskje like lett å innføre det for alle formar då? (Eller det er kanskje enklare med adjektivformar for desse. Fram til me får variantar.)

mange-fleire-flest as adjective?

Oslo-Bergen-taggeren represents as adjectives anything that can have pst/comp/sup; but other language pairs have this as a determiner... so, tagging it as an adjective makes it easier to work with OBT, but perhaps harder to move between other Scandinavian languages.

Multiword expressions, particle verbs

  • hun bekjempet ofte fiender => ho kjempa ofte mot fiendar

Multiwords may be represented using something like:

 <e lm="kjempe mot">
   <i>kjemp</i><par n="mo/e__vblex"/>
   <p><l><b/>mot</l>
      <r><g><b/>mot</g></r>
   </p>
 </e>

(see the official documentation, pp.46--47.)

'kjempe' is the inflected lemma head, 'mot' the invariable lemma tail; pretransfer (or cg-proc) does the moving.

Transfer

Genitive/possessive

Eit søk i Oslo Bergen-korpuset av taggede bokmålstekster for genitivssubstantiv følgt av ein streng med minst eitt adjektiv viste at berre 1 av 16258 treff hadde >4 adjektiv i strengen. Så me treng berre ei endeleg mengd transferreglar for å få til:

   * (nb) Min snute → Snuten min		
   * (nb) Min sorte snute → Den svarte snuten min
   * (nb) Min katts snute → Snuten til katten min
   * (nb) Min gamle katts snute → Snuten til den gamle katten min
   * (nb) Min katts sorte snute → Den svarte snuten til katten min
   * (nb) Min lille gamle katts sorte snute → Den svarte snuten til den vesle gamle katten min

Det er til no 3 typar reglar for eigedomsfrasane:

  • POSGEN ADJ* NIND
    • min/naboens (sorte) katt
  • POSGEN ADJ* NGEN ADJ* NIND
    • min/naboens (sorte) katts (hvite) snute
  • DETNONPOS ADJ* NGEN ADJ* NOM
    • en (sort) katts (hvite) snute

(the last two as of yet only have single ADJ-rules, some copy-paste still todo)

Passive

At the moment, we have:

   * (nb) Boken leses → Boka blir lese (pres)
   * (nb) Boken må leses → Boka må lesast (inf)
   * (nb) Boken ble lest → Boka vart lese (past)
   * (nn) Boka blir lese → Boken leses 
   * (nn) Å bli lese → Å leses 
   * (nn) Boka kan lesast → Boken kan leses
   * (nn) Boka vart lese → Boken ble lest 

So past-tense morphological passive in Bokmål, "boken lestes", is currently not in dix (nor in Norsk Ordbank, it seems), and is low-frequency enough not to matter much yet(?). The nn=>nb transfer rule for "bli vblex" only matches present and infinitive.

Note: only Bokmål has both infinitive and present st-forms of non-st-verbs – there are no Nynorsk <pres><pst> entries (only <inf><pst>).

Dictionary peculiarities in nn-nb

Formatting

Formatting is as with apertium-dixtools / dix.el (M-x align). (When <e>'s are indented too much this generally signifies that they haven't been thoroughly checked...)

Morphological tags

Regardless of part-of-speech category (adj,n,det.dem,...) and whether all markers are represented we should at least have the same order of markers:

 <CAT>... <GEN><NBR><ART>

eg.

 <det><dem><mf><sg>
 <adj><pst><mf><sg><ind>
 <n><f><sg><def>

In general, gender and definiteness are not specified in plural entries.

Nouns

All bokmål feminine gender nouns are doubly listed in the bidix (apertium-nn-nb.nn-nb.dix), like so:

<e>       <p><l>jente<s n="n"/><s n="f"/></l><r>jente<s n="n"/><s n="m"/></r></p></e>
<e r="RL"><p><l>jente<s n="n"/><s n="f"/></l><r>jente<s n="n"/><s n="f"/></r></p></e>

...but with the use of bidix pardefs, it now looks like

<e>       <p><l>jente<s n="n"/><s n="f"/></l><r>jente</r></p><par n="n_m_f"/></e>

(Where Norsk Ordbank has duplicate Nynorsk adjective entries with one mf and one (LR'ed) masculine, I've just deleted the masculine entry.)

Verbs

Verbs with adjective forms have these listed in their paradigms (eg. s/etje__vblex_adj) and have double bidix entries, like so:

<e>	  <p><l>motsetje<s n="vblex"/></l>  <r>motsette<s n="vblex"/></r></p></e>
   <e>	  <p><l>motsetje<s n="adj"/></l>    <r>motsette<s n="adj"/></r></p></e>

(simplified with the bidix pardef vblex_adj.)

The reason for this is simply that the Oslo-Bergen Tagger CG expects it to be like this, so for now this seems the simplest solution (for transfer to other languages it should be relatively easy to change all <adj><pp> to <vblex><pp> -- in any case, the pp and pprs tags are only used by these verbal adjectives, never by "regular" ones).

st-verbs (marked "pstv") sometimes don't have st-verb translations. If we're translating from an st-verb into a non-st-verb, the passive form of that verb is many times a good translation, for this we have the bidix pardef "pstv_pass" so that we get:

  • takast (inf) => taes
  • tekst (pres) => taes
  • tekest (pp) => tatt
  • tokst (prest) => tok

...which is about as good as we can hope for. The bidix entry looks like

<e r="LR"><p><l>takast</l><r>ta</r></p><par n="pstv_pass"/></e>

(since in the other direction we'll just use the Nynorsk lemma ta)

However, some st-verbs translate more fluently into non-passive forms, so here we just have bidix entries that remove the "pstv" tag:

<e r="LR"><p><l>devlast<s n="vblex"/><s n="pstv"/></l><r>krangle<s n="vblex"/></r></p></e>


Restricted multiwords

In some cases I've used multiwords to translate (especially some prepositions). However, since these eat up the other possible analyses, I try to restrict them to generation. In monodix we have:

<e r="RL" lm="i dette">  <i>i<b/>dette</i><par n="i__pr"/></e>

In this case, we might want to analyse dette as a determiner rather than a part of a preposition, so the safer route is to not analyse such MWE's since our tagger won't even be given a choice if we do.

Forskjellar frå Norsk Ordbank

Visse ord i Norsk Ordbank har ulike oppslag, medan dei står under eitt oppslag i omsetjingsordboka til Apertium, t.d. inkluderer -gjere-ord i bidix -gjøre-formene (desse har r="LR" i <pardef n="g/jere__vblex_adj"/> i nn.dix).

  • Verb:
    • -gjere/-gjøre
  • Substantiv:
    • -vit/-vett

...

Store og små bokstavar

Om eit ord typisk har Stor Forbokstav, tek Apertium seg av dette (dvs. «A4-format» blir til «A4-format» sjølv om det står "a4-format" i ordbøkene), her gir me små bokstavar overalt i ordbøkene.

Om eit ord har store bokstavar andre stader enn første bokstav, t.d. «BCG-vaksine», må me trikse litt. Det er ikkje lurt å ha store bokstavar i lemma (<r>), sidan apertium-transfer ikkje ser forskjell på kva for store bokstavar som kjem frå lemma og kva som kjem frå ordet me las (dvs. «Eg», «A4-format» og «BCG-vaksine» er alle representert på same måte i transfer, sjølv om ein i ordboka skreiv «eg» og «a4-format» men «BCG-vaksine»); og apertium-transfer må kunne endre bokstavstorleik når me flyttar rundt på ord:

  • Vaksinens virkning -> Verknaden til vaksinen

er ein vanleg transfer-regel, kor «vaksinen» får liten forbokstav, samstundes vil me gjerne ha

  • BCG-vaksinens virkning -> Verknaden til BCG-vaksinen

men transfer veit ikkje frå input at den store forbokstaven i «BCG-vaksinen» ikkje skal fjernast, transfer sender like godt ut «bcg-vaksine» (som gir # om me har <r>BCG-vaksine</r>).

Difor har me følgjande i ordbøkene (samla i paradigmet "akronym_ord__n"):

  <e r="LR" lm="bcg-vaksine"><i>bcg-vaksin</i><par n="r/e__n"/></e>  
  <e r="RL"><p>              <l>BCG-vaksin</l><r>bcg-vaksin</r></p><par n="r/e__n"/></e>  

Så <r> har berre små bokstavar, men me skriv alltid med store bokstavar på rett plass (om transfer les berre store bokstavar, vil output au vere berre store bokstavar; det går alltid greit å gå frå små til store i output, men ikkje andre vegen).

Enkel WSD / Orddisambiguering

Eg har skrive «wsd» i ein del kommentarar rundt omkring i ordbøkene, t.d. i nn.dix står det

<pardef n="v/ege__vblex">
  <!-- wsd todo -->
...

sidan pardef-en v/ege__vblex er nytta båe for vege_vekt og for vege_veg. Paradigmedefinisjonar markert med «wsd» må altså etter kvart endrast for å få unike <r> til bruk i bidix, slik at me iallfall for dei formane som er ulike får disambiguering «gratis», t.d. ved sterke vs svake bøyingar, slepte vs slapp. For det siste paret, der den svake formen er kausativ-transitiv medan den sterke er intransitiv, kan me ha følgjande pardef:

<pardef n="sl/eppe__vblex">
  <e>       <p><l>epp</l>   <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="imp"/></r></p></e>
  <e r="LR"><p><l>epp</l>   <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="imp"/></r></p></e>

  <e r="LR"><p><l>eppa</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="inf"/></r></p></e>
  <e r="LR"><p><l>eppa</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="inf"/></r></p></e>
  <e>       <p><l>eppe</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="inf"/></r></p></e>
  <e r="LR"><p><l>eppe</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="inf"/></r></p></e>

  <e>       <p><l>eppast</l><r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="inf"/><s n="pst"/></r></p></e>
  <e r="LR"><p><l>eppast</l><r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="inf"/><s n="pst"/></r></p></e>

  <e>       <p><l>oppe</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="pp"/></r></p></e>
  <e r="LR"><p><l>oppi</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="pp"/></r></p></e>
  <e>       <p><l>eppt</l>  <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="pp"/></r></p></e>

  <e>       <p><l>epp</l>   <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="pres"/></r></p></e>
  <e>       <p><l>epper</l> <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="pres"/></r></p></e>

  <e>       <p><l>app</l>   <r>eppe<s n="vblex"/><s n="iv"/><s n="pret"/></r></p></e>
  <e>       <p><l>eppte</l> <r>eppe<s n="vblex"/><s n="tv"/><s n="pret"/></r></p></e>
</pardef>


Infinitivsformane vil jo enno vere tvitydige.

CG: OBT

Konvertering

Føringsgrammatikken (CG) er konvertert frå Oslo-Bergen-taggaren. Me har ulike tags (sjå Norsk ordbank), hovudsakleg er det eit ein-til-ein-forhold, men visse stader er det meir komplisert (t.d. er pers i OBT representert som <p1>, <p2> eller <p3> i Apertium, medan <p1> i OBT blir pers 1). Fila dev/OBT-to-Apertium.sh gjorde størsteparten av konverteringa.

Store og små bokstavar

Sidan lt-proc representerer store bokstavar frå ordformen i sjølve lemma (baseform), måtte me før ha ri etter alle ord med små bokstavar i CG-filane, dvs. der OBT hadde "<den>" hadde me "<den>"ri (ri var ikkje nytta i OBT frå før av). Så om me las «Den var her.» ville lt-proc gi ^Den/Den<det>..., utan ri ville regelen for ordet «den» ikkje køyrt.

Dette gjorde CG-en 6 gonger treigare... men no køyrer me lt-proc og cg-proc med -w; då har me ordboksform på lemma (^Den/den<...>$ ^var/var<...>$) fram til CG har køyrt, medan cg-proc sørger for at me så legg overflateform på lemma (^Den/Den<...>$ ^var/var<...>$), og me treng ikkje ri på alle strengene.

Architecture of CG files

Each morphological disambiguator (apertium-nn-nb.nn-nb.rlx and apertium-nn-nb.nb-nn.rlx) has four domains, each with select rules before remove rules. From the Nynorsk CG, with line numbers:

1053:CONSTRAINTS
1054:## select domain
...
4524:#CONSTRAINTS
4525:## remove domain
...
7162:CONSTRAINTS
7163:## select ndomain
...
42926:#CONSTRAINTS
42927:## remove ndomain
...
50186:CONSTRAINTS
50187:## select domain heur
...
50595:#CONSTRAINTS
50596:## remove domain heur
...
50738:CONSTRAINTS
50739:## select ndomain heur
...
52939:#CONSTRAINTS
52940:## remove ndomain heur

There are no word-specific rules in ndomains, only domains. The last half is "heuristic" (ie. safer rules get tried first).

Testing

Ressursar

Verkt(ø)y